Kategorier
anbefalinger musikk Radio Sanhueza

Radio Sanhueza: Evigheten, Listen to Girl, Erika de Casier ++

Erika de Casier (Foto: Saint Cava PR)

November er straks ferdig og vi har noen veldig fine utgivelser å lytte til. I tillegg til noen av de nordiske nevnt under, kan du legge merke til fine navn som Buscabulla, Skinshape og Fenn Is Cool.

Spotify-lenke: https://spoti.fi/2BuOy9C (… og å følge den gjør det enklere å henge med i oppdateringene — som er hver dag!) (Og en «embed» helt nederst her!)

Evigheten (Foto: Isak Okkenhaug)

Evigheten – Malstrøm

BT om Evigheten forrige fredag: Møtet mellom elektronisk og klassisk musikk er usannsynlig vellykket; mange har forsøkt på det før, men få har gjort det med en slik intens skaperglede og umåtelig stilsans. Bravo.

Det er noe klassisistisk over Evighetens musikk. Barokke kontrapunkt og tre stemmer: Sopran, mezzosopran og alt. Men dette er også funky, skittent og «glo-fi». Rett og slett et band man ikke har sett før. Bravo.

Listen to Girl (Foto: Jenny Berger Myhre)

Listen to Girl – Tired Eyes a Moon

Jeg har fulgt med på gitaristen og låtskriveren Christian Winther en liten stund. Det samme gjelder Ina Sagstuen, den andre halvparten av denne duoen. Med «Tired Eyes a Moon» har Listen to Girl (tidligere bare Girl, om jeg forstår det riktig) en liten perle. Forhåpentligvis et mini-gjennombrudd for to flinke musikere.

Erika de Casier – Do My Thing

West coast-rapbeats gjort med et slør av retro er rart å høre på for en som var gammel nok til å huske den opprinnelige musikken der og da. Erika de Casier, også kjent fra duoen Saint Cava, benytter seg av talent og kuratorteft — ikke overraskende er hun fra København. 

Pelicat – Sorry, No

Nytt bekjentskap for min del, men jeg kan se (på Spotify) at Pelicat er i ferd med å finne frem til fans av melodiøs, småpsykedelisk rock. På Spotify eksisterer sjangeren «Preverb», altså reverb-rock som ikke har helt breaket enda. Der finner du Pelicat — i en liten stund fremover.

Kategorier
musikk Radio Sanhueza

Radio Sanhueza: Skrap, Sofie Hamre, Slowpho, The Embassy ++

Spillelisten «Radio Sanhueza: A Love From Outer Space» oppdateres (hver dag) og nå er det på tide å si noen ord om nye tilskudd. Listen er et forsiktig forsøk på å introdusere ny musikk, mer spesifikt: spennende popmusikk som faller utenfor mainstream. Og som er kuratert av et menneske, ikke av algoritmer.

Lenke: https://open.spotify.com/user/heiavincent/playlist/7Ko46Xu0OuhKcEYeEZzqbX?si=N1egFOZLQbCJYsaV285K4g 

sofiehamre-eliasdahlen
Sofie Hamre (Foto: Elias Dahlen)

Sofie Hamre – Stedet

Stedet er et halvt år gammelt, «eldgammel» med andre ord, men Sofie Hamres debutsingel er fortsatt en av landets beste R&B-utgivelser fra 2018. Musikkens sjarm er umiddelbar, men det tar ett minutt før tekstens angstfylte univers åpenbarer seg — en antiromanse gjemt i romantiske harmonier.

The Embassy – Sorry

Fredrik Lindson og Torbjörn Håkansson er tilbake, og med et album som kommer i intet mindre enn 4x vinyl. Skulle dette være for mye, kan du kjøpe en spesialutgave i transparent vinyl. Å kun tilby spesialiteter er ikke bare i bandets ånd: Det er også representativt for plateselskapet Service (RIP) — hvor The Embassy var toneangivende.

slowpho
Slowpho (Foto: slowpho.bandcamp.com)

Slowpho – Summer Flirt

Et av disse musikalske prosjektene som ikke bare møtte litt mindre anerkjennelse/respekt i sin samtid enn de fortjente, men som trolig ville blomstret i dagens algorytmiske verden.

Skrap – Å gå

Farvel Skrap. Albumet «Atlantis», tross alt et land som forsvant, signaliserer at duoen Anja Lauvdal og Heida Johannesdotter velger andre bandprosjekt fremover — de er tross alt begge med i andre band. Mange har nok fått med seg — kanskje indirekte — samarbeidet med Jenny Hval. Det hører man spor av, men interessen for artister/band som The Internet og Kendrick Lamar finnes det hint av.

Kategorier
Radio Sanhueza

Radio Sanhueza: Terje Torkellsen, Thea Hjelmeland, Velferd ++

terje-torkellsen
Terje Torkellsen

Jeg har en spilleliste som heter «Radio Sanhueza» på Spotify. Poenget med listen er… vel, den har egoisme som utgangspunkt: En musikkliste med idiosynkratisk, vakker og/nytenkende musikk som også er avslappende nok så man kan jobbe til den. Eller ha den på i bakgrunnen under et besøk eller kanskje til og med spising.

Ikke mens man ser på en film. Da syns jeg man skal respektere filmens lydspor og la være å ha på musikk i bakgrunnen.

Lenke: https://open.spotify.com/user/heiavincent/playlist/7Ko46Xu0OuhKcEYeEZzqbX?si=N1egFOZLQbCJYsaV285K4g 

De fleste nye artister siden sist er etablerte, internasjonale navn. Som St. Vincent, Suicide, Claire Laffut og Alice Coltrane. Men jeg ønsker å si noen ord om norske nykommere — siden de fleste av dem er hyggelige oppdagelser takket være indie-Norges harde arbeid.

Terje Torkellsen – Sean

På min Facebook-feed kan jeg se at plateselskapet Sellout! Music fronter at The High Llamas godkjenner denne debutsingelen. Jeg forstår godt at dette brukes i markedsføringen: Det er både en fjær i hatten og en rask forklaring av Torkellsens musikalske univers.

Thea Hjelmeland – Happen Go Stay

Thea Hjelmeland er ute med et nytt album, og «Happen Go Stay» er kanskje hennes mest umiddelbart fengende låt til nå. Likevel tok hun seg tid til å fylle opp arrangementet med subtile (og ikke-subtile) detaljer. Enda bedre: Den slutter for tidlig, før man blir mett. En bedre reklame kunne ikke albumet — eller hennes svært gode live-shows — fått.

Velferd – First Glimpse Of Home

Det eneste som plager meg meg «First Glimpse Of Home» er at ordet «Of» har stor O. Morsomt nok er Velferds smakfulle melodiføringer ofte satt sammen med perfeksjonisme i bunn. Denne låten kontrer perfeksjonismen ved å ha en interessant tekstur, plassert et sted mellom electro, italo og Herbie Hancock.

eberson
Eberson

Eberson – Something New

Marte Eberson og faren Jon Eberson utgjør denne duoen. Låten er første singel fra et kommende album, og utgis på Bugge Wesseltofts plateselskap Jazzland. Marte har en helt unik popteft. I «Something New» får vi noen vokalmelodier som — arrangert av andre — kunne godt ha frontet en episk stadionballade. Kanskje «Something New» er en episk stadionballade, men i et parallelt univers der de vakre, dronete tonene til Jons gitar