Jeg har en spilleliste som heter «Radio Sanhueza» på Spotify. Poenget med listen er… vel, den har egoisme som utgangspunkt: En musikkliste med idiosynkratisk, vakker og/nytenkende musikk som også er avslappende nok så man kan jobbe til den. Eller ha den på i bakgrunnen under et besøk eller kanskje til og med spising.

Ikke mens man ser på en film. Da syns jeg man skal respektere filmens lydspor og la være å ha på musikk i bakgrunnen.

Lenke: https://open.spotify.com/user/heiavincent/playlist/7Ko46Xu0OuhKcEYeEZzqbX?si=N1egFOZLQbCJYsaV285K4g 

De fleste nye artister siden sist er etablerte, internasjonale navn. Som St. Vincent, Suicide, Claire Laffut og Alice Coltrane. Men jeg ønsker å si noen ord om norske nykommere — siden de fleste av dem er hyggelige oppdagelser takket være indie-Norges harde arbeid.

Terje Torkellsen – Sean

På min Facebook-feed kan jeg se at plateselskapet Sellout! Music fronter at The High Llamas godkjenner denne debutsingelen. Jeg forstår godt at dette brukes i markedsføringen: Det er både en fjær i hatten og en rask forklaring av Torkellsens musikalske univers.

Thea Hjelmeland – Happen Go Stay

Thea Hjelmeland er ute med et nytt album, og «Happen Go Stay» er kanskje hennes mest umiddelbart fengende låt til nå. Likevel tok hun seg tid til å fylle opp arrangementet med subtile (og ikke-subtile) detaljer. Enda bedre: Den slutter for tidlig, før man blir mett. En bedre reklame kunne ikke albumet — eller hennes svært gode live-shows — fått.

Velferd – First Glimpse Of Home

Det eneste som plager meg meg «First Glimpse Of Home» er at ordet «Of» har stor O. Morsomt nok er Velferds smakfulle melodiføringer ofte satt sammen med perfeksjonisme i bunn. Denne låten kontrer perfeksjonismen ved å ha en interessant tekstur, plassert et sted mellom electro, italo og Herbie Hancock.

Eberson – Something New

Marte Eberson og faren Jon Eberson utgjør denne duoen. Låten er første singel fra et kommende album, og utgis på Bugge Wesseltofts plateselskap Jazzland. Marte har en helt unik popteft. I «Something New» får vi noen vokalmelodier som — arrangert av andre — kunne godt ha frontet en episk stadionballade. Kanskje «Something New» er en episk stadionballade, men i et parallelt univers der de vakre, dronete tonene til Jons gitar