62/100

Filmskaperne gikk for en underlig, men sjarmerende visuell stil som refererer halvveis til John Hughes/åttitallet og aksentuerer fint hvordan rollefiguren ikke er komfortabel i sine sosiale settinger — uten at hun har det vondt eller vanskelig.

Sjarmerende historie som veksler mellom det genuint søte og givende, og frustrerende standard-vendinger i dramaturgi. Likevel verdt å se.